Sudan er største landet i Afrika, ca 8 ganger Norge. Heile
nord-Sudan er flat ørken, bortsett frå smal stripe langs Nilen som er dyrka. Mao. ubegrensa
tilgang på grusbaner. I landsbyane er det uorganisert fotballsparking nærmast
over alt. Eg og to engelskmenn fekk spela med ein gjeng like ved hostellet vårt
i Dongola. Det var spel mot eit mål, akkurat som i guttedagane. Me avtalte med
dei lokale å møtast att kl 17.30 neste dag. Då stilte det opp nok folk til å
spela på full bane, pluss 20 tilskuarar. Ein og annan rickshaw(motorsykkeltaxi)
sikksakka seg mellom spelarane for å ta snarveg. Kl 19 begynte bønneropa, så då
var det over og ut med fotball.
|
spel mot eitt mål i Dongola | |
Går no rundt med stort skrubbsår på høgre kne, også
det akkurat som i guttedagane.
Tamam? spør dei heile tida her. (alt bra? okay?)
Den største turistattraksjonen i Sudan er pyramidene
i Meroe, ca 300 km nordaust for Khartoum. Kom frå Karima, og hadde planlagt å få
med solnedgangen. I tillegg til dei vanlege forsinkelsane fekk bussjåføren
problemer i ein av dei mange politikontrollane, og vart bøtelagd. I følge ein
passasjer pga at han kjørte med halvfull buss. Alle passasjerane spleisa på
bota.
|
Meroe |
Det var mørkt då eg vart satt av bussen ved grusveg
som førte opp til pyramidane, ca 2 km ute i ørkenen. Såg silhuettane mot himmelen,
følgde eit gjerde, og kom gjennom port til forlatt billettkontor. Framfor var det ein støypt
platting stor nok til å rulla ut liggeunderlag. Låg i ly for nattebrisen som
held myggen vekke, og trengte ikkje sovepose i tropenatta.
|
Meroe |
I soloppgangen såg eg ca 30 pyramider. og rester
etter ca 70 til. Dei 2t eg gjekk rundt, pluss 2t til for å venta på haik borti
hovedvegen, kom det ingen andre besøkjande. Litt av ein kontrast mot vrimmelen
rundt pyramidane i Egypt.
Fekk haik med 2 hyggelege selgjarar til Khartoum. Like
før hovedstaden svinga dei inn til ein kafeteria og spanderte middag og kaffi. Prøvde
å betala for turen, men det vart blankt avvist. Kulturen for gjestfrihet er
veldig sterk her.
|
fekk haik til Khartoum, og vart påspandert middag på vegen |
Fantastisk lett og fin stemning her i Sudan. Mens eg
venta på haik stoppa ein kar med hest og kjerre og slo av ein prat. Trailersjåførar
som passerte i motsatt retning blinka, tuta, veiva og smilte.